GPS-jamming og spoofing i Øst-Finnmark øker i omfang og påvirker lufttrafikken mer enn tidligere. Forstyrrelsene skjer oftere, dekker større områder og rammer lavere høyder – med direkte konsekvenser for innflyging, arbeidsbelastning og flysikkerhet.
Fra sporadiske hendelser til en ny normalsituasjon
Gjennom snart ti år har det blitt rapportert GPS-forstyrrelser som påvirker lufttrafikk i Øst-Finnmark. Erfaringer gjort av ulike operatører og målinger utført av Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom) indikerer at forstyrrelsene varierer over tid, og at trenden er økende. Det gjelder både intensitet i form av frekvens eller antall dager med observerte forstyrrelser per år, samt geografisk og høydemessig utstrekning. De første rapportene fra 2017 tydet på et mer spredt mønster med færre dager med forstyrrelser per år, men aktiviteten har eskalert kraftig siden 2022. Dette omfatter også spoofing eller manipulering av GPS, som påvist av Nkom i 2025.
Rammer innflyging og landing i større grad
Mange medlemmer i Norsk Flygerforbund, inkludert flere fageksperter i Flysikkerhetskomitéen, har naturligvis fått mye erfaring med GPS-forstyrrelser ved flyging i Øst-Finnmark og i tilstøtende luftrom. Dette har dessverre blitt en uønsket normalsituasjon, noe Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) slo fast i 2024. Flere av våre observasjoner stemmer grovt sett overens med nylige målinger fra Nkom som viser at forstyrrelsene forekommer ned mot ca 2 000 fot / 600 moh, dvs. i lavere høyder enn det som kanskje har vært normalt, i lengre perioder. Det kan tyde på at geometrien til de forstyrrende signalene har blitt endret slik at de påvirker et større volum av luftrommet og nærmere bakken eller havoverflaten.
Dette rammer blant annet evnen til å bruke GPS-baserte prosedyrer i større grad, spesielt for innflyging, og gjør det oftere nødvendig å bruke konvensjonelle prosedyrer basert på navigasjonshjelpemidler på bakken. I et antall tilfeller innebærer det høyere krav til minimumshøyde og -sikt for innflyging og landing, spesielt for rullebaner uten ILS. Rent konkret har det vært tilfeller der man ikke kunne lande på destinasjonen ved relativt dårlig vær og dermed var nødt til å fly til en alternativ flyplass. Flere GPS-baserte innflygingsprosedyrer til flyplasser i Øst-Finnmark har blitt suspendert inntil videre på grunn av forstyrrelsene.
Øker belastning i cockpit
GPS-forstyrrelser kan øke arbeidsbelastningen i cockpit, og kan under noen omstendigheter føre til reduserte sikkerhetsmarginer. Rute, flygefase, høyde og terreng, vær, trafikk, varierende systemoppsett ombord og tilgjengelige hjelpemidler på bakken / ved flyplasser er blant flere faktorer som spiller inn. Omfattende og vedvarende forstyrrelser, spesielt i lavere høyde, er ofte en kompliserende faktor ved planlegging og gjennomføring av flyging. Dette kommer i tillegg til det å operere på et allerede krevende rutenettverk i Finnmark. Området preges ofte av dårlige værforhold og stiller i utgangspunktet høye krav til flygere ved normale operasjoner.
Robust flysikring med tilgang på gode konvensjonelle systemer og radarveiledning er dermed avgjørende for sikre og effektive operasjoner. Gode systemer ombord, relevant trening, planlegging og andre forberedelser hører også med.
Pågående arbeid for mer robuste løsninger
Gjennom vår europeiske paraplyorganisasjon ECA deltar Flysikkerhetskomitéen direkte i EASAs arbeid med revisjon av EU-regelverket for Performance-Based Navigation (PBN). PBN-regelverket fra 2018 legger i stor grad opp til bruk av satellittbasert navigasjon, og har en rekke svakheter som vi mener må utbedres. Resultatet er enda ikke klart, men det jobbes blant annet med høyere krav til robust flysikring og navigasjonsstøtte.
Fly- og utstyrsleverandører og sertifiseringsorganer jobber også med utvikling og standardisering av mer robuste satellittmottakere og antennesystemer for luftfartøy for å øke evnen til å motstå forstyrrelser, men det er tidkrevende å innføre nye eller oppgraderte tekniske løsninger i luftfarten i større skala. I tillegg må man være bevisst på at slike mottiltak kan inngå i et slags "kappløp" der leverandører og brukere av utstyr og teknikker for jamming og spoofing også vil tilpasse seg for å være effektive. Luftfarten har trolig et langsiktig behov for kapasiteter som er uavhengige av satellittnavigasjon, i tillegg til at systemer som bruker satellittdata må gjøres mer motstandsdyktige.
