I utgangspunktet er det mange som kan bli flygere, enten du er gutt eller jente, og om du er ung eller noe eldre. Ikke alle flyskoler har øvre aldersgrenser, men det kan være lurt å være litt kritisk til egne jobbmuligheter dersom man er ferdig utdannet i høy alder. Det betyr imidlertid ikke at det er umulig, og det er eksempler på nyutdannede som har fått en flygerjobb i en alder av rundt 40 år.

Det kreves ikke supermenn eller -kvinner for å bli flyger, men yrket stiller krav til at du må kunne håndtere store mengder informasjon, og beholde roen og ikke bli stresset eller oppkavet dersom det er mye som skjer. Samtidig er pilotyrket avhengig av god evne til samarbeid, både med et eventuelt crew og med de du skal samhandle med på bakken.

For å bli tatt opp som student ved en flyskole, gjennomføres det ulike tester som måler dine kognitive evner, personlighet, og en hel del annet som skal måle hvorvidt du passer for å bli flyger eller ikke. Du kan lese mer om de ulike skolenes opptakskrav og opptaksprosesser på deres hjemmesider. Du finner også en oversikt over ulike flyskoler her.

Samtidig er det viktig å være klar over at mange skoler er helt avhengige av å ha betalende studenter for å sikre driften. Derfor er det ingen garanti for at beståtte opptaksprøver hos en flyskole betyr at du uten videre vil bestå opptaksprøver eller intervju som møter deg senere når du skal søke din første flygerjobb i et fly- eller helikopterselskap.

For å kunne fly kommersielt med helikopter eller fly, kreves det gyldig flymedisinsk sertifikat klasse 1. Første gang dette utstedes, er det en svært grundig prosess som undersøker syn, hørsel, lungekapasitet, blod, etc. Gjennom karrieren må dette fornyes årlig, eller oftere avhengig av innehaverens alder.

Det stilles en rekke medisinske krav for å kunne inneha sertifikatet. For de fleste er det overkommelig, men noen tilstander kan være diskvalifiserende.

Når du har dine medisinske sertifikater, er det en forutsetning med gyldige sertifikater og årlige undersøkelser hos flylegen for å kunne utøve dine rettigheter som flyger. Å miste sine medisinske sertifikater på grun av endret helse kan derfor få store, økonomiske konsekvenser for deg. Derfør anbefaler vi også å lese mer om vår Loss of License-forsikring, som gir deg en ekstra trygghet.

For best å kunne oppdatere deg om de medisinske kravene, anbefaler vi å lese kravene fra det europeiske sikkerhetsorganet EASA som du finner her.

Det finnes to hovedveier dersom man ønsker å jobbe som trafikkflyger - disse gjelder for både fly og helikopter.

I dag er det vanligste å starte på det som kalles en integrert flygerutdanning, med et såkalt frozen ATPL. Det innebærer at du starter på en flyskole uten at det kreves noen flygererfaring fra før. Her bruker du omlag to år på å gjennomgå all nødvendig flygetrening, samarbeidskurs (Multi Crew Cooperation Course), med mer. I tillegg til dette kommer en hel del teori, typisk fagene som utgjør det som kreves for en Airline Transport Pilot License (ATPL). Sertifikatet du får etter flyskolen er imidlertid et Commercial Pilot License (CPL), fordi det er høye timekrav for å kunne ta ut et ATPL-sertifikat som gir deg muligheten til å kunne jobbe som kaptein. Et frozen ATPL-sertifikat betyr da at du allerede har teoriprøvene som kreves for et ATPL-sertifikat, slik at du slipper å ta disse eksamene når du om noen år skal konvertere ditt CPL til en ATPL. 

Den andre veien var vanligere tidligere, nemlig det som kalles en modulær flygerutdanning. Her går du trinnene i ditt eget tempo, og du starter med flygetreningen, teorien og oppflygingen til et privatflygersertifikat (PPL). Deretter bygger du deg opp et visst timeantall i lufta, før du starter på neste fase som er en CPL-utdanning og en instrumentutsjekk. I tillegg tar de fleste også utsjekk for flermotorsfly, i tillegg til et Multi Crew Cooperation Course. Sertifikatene du står igjen med, vil være det samme som etter en integrert utdanning dersom du tar alle nødvendige kurs.

Hva er så fordelene og ulempene? En integrert utdanning er et intenst utdanningsløp som tilbyr en fullstendig flygerutdanning på relativt kort tid. En ulempe kan imidlertid være at du typisk betaler flere hundre tusen kroner på forskudd, før du har testet om flyging i det hele tatt er noe for deg. For mange blir dette en dyrekjøpt erfaring. En modulær utdanning tar typisk lenger tid. Samtidig kan dette likevel kombineres med en annen jobb, fordi du tar utdanningen i det tempoet som passer deg. Å ha fløyet litt før man starter en full flygerutdanning gir deg også en pekepinn på om dette er noe du trives med, og om du føler at flyger er jobben for deg.

For mer spesifikk informasjon om utdanning for fly og helikopter, kan du klikke deg inn i de respektive sidene på denne siden.

En flygerutdanning er generelt svært kostbart, noe som er verd å tenke på før man velger utdanningen. En kommersiell flygerutdanning som kvalifiserer deg for en styrmannsjobb på fly, koster typisk mellom 1,1 og 1,3 millioner kroner. 

For å utdanne seg til helikopterpilot, vil prisen variere fra i overkant av én million kroner og opp mot nærmere 1,7 millioner avhengig av hva slags sertifikater man har behov for.

De siste årene har det blitt flere muligheter til å starte på en pilotutdanning, takket være ordningen med ekstralån til studenter ved kommersielle flyskoler. Dette utgjør om lag 420.000 kroner per år, som dermed dekker større deler av skolepengene. Det er likevel verd å merke seg at dette er et lån, og at vil bli sittende med gjeld over lang tid.

I likhet med andre studenter, får man også et normalt studielån per 2024 på 151.690 kroner per år. Av denne summen, kan 40 % omgjøres til stipend etter fullført utdannelse. Det er imidlertid et faktum at det normale månedlige beløpet på 10.343 kroner gjerne går med til å kun dekke bo- og levekostnader.

Ekstralånet som nevnt i starten, er et rent lån som ikke kan omgjøres til stipend. Lånekassen låner ut inntil 428.346 kroner per studieår til studenter ved en flygerutdannelse, til en rente som per 2024 er rundt 5,2 %. Dette betyr at lånet til skolepenger totalt blir 856.692 kroner, og resten av utdannelsen må da finansieres av egne oppsparte midler eller et privat lån.

Luftfarten er en svært dynamisk bransje, på godt og vondt. Flere flyskoler gir inntrykk av at det er umettelig behov for piloter, uten at det nødvendigvis er hele sannheten. I dag er det et betydelig behov for kvalifiserte piloter, og dessverre ser vi mange unge som sliter med å få seg jobb til tross for behovet hos selskapene. Dette kan ha mange årsaker, men flyskolenes markedsføring kan innebære at mange søkere får et urealistisk bilde av jobbutsiktene, og mange aksepteres av flyskolene til tross for at de ikke nødvendigvis innehar de egenskapene som kreves for en flyger. Dermed er det dessverre mange tilfeller hvor drømmen havarerer, og man starter voksenlivet med en utdanning man aldri får brukt, og store summer i gjeld.

Derfor er vår klare anbefaling at alle som vurderer en flygerutdanning, er litt selvkritiske til om du har det som kreves – og om det er en jobb du kunne trives med. Det kan du lese mer om under punktet «hvordan vet jeg om jeg passer for å bli flyger».

Dersom du har det som kreves for å bestå opptaksprøvene, er det per i dag i 2024 god fart i rekrutteringen hos de norske flyselskapene. Det er mange som får jobb, også med lite erfaring. Koronapandemien i 2020 viste oss imidlertid hvor raskt dette kan snu, da det også før pandemien var svært mange nyansettelser. Reiselivet og luftfarten er blant de første som rammes av globale kriser, så det er lurt å være forberedt på at det alltid kan være mørke skyer på horisonten.

Lønnen er blant mytene som svermer rundt luftfarten, mye på grunn av medieoppslag i forbindelse med streiker og konflikter. Som flyger tjener man greit, spesielt om man er kaptein og har flere års erfaring. Man skal likevel også ta høyde for en lang karrierevei, mange arbeidstimer og en dyr utdannelse. Startlønnen er heller ikke like høy som mange tror.

Det er også forskjellige karriereveier og lønnsstigning i fly- og helikopterbransjen. Derfor anbefaler vi deg å klikke deg inn her for å lese mer om fly, og her for å lese mer om helikopter.

Med stadig lavere billettpriser, har økonomien i flere selskaper blitt trangere de siste årene. Vi i Norsk Flygerforbund jobber målrettet for gode lønns- og arbeidsforhold i luftfarten, samtidig som vi er opptatt av en ansvarlig lønnsutvikling som sikrer arbeidsplasser. Piloter har et stort ansvar når de er på jobb, og vi mener vilkårene skal speile dette. Derfor skal vi fortsette arbeidet for blant annet å sikre lønnsutviklingen i årene som kommer.

For å få et svar på om du har de personlighetstrekkene og evnene som generelt kreves for å bli flyger, kan det være verd å investere i en uavhengig, flypsykologisk test før du søker flyskolen. Disse testene koster rundt 6.000 kroner, men det kan være verd pengene dersom alternativet potensielt kan være en mislykket pilotutdanning til én million kroner.

Ved å bestå en slik test betyr det allikevel noen garanti for at du til slutt passer inn i et fly- eller helikopterselskaps pilotprofil.

I overskuelig fremtid ja, men både fly- og helikopterbransjen har noen utfordringer foran seg. For fly er det spesielt konseptet eMCO eller RCO som er en umiddelbar trussel. Dette er prosesser som tar sikte på å redusere antallet piloter som er nødvendig i cockpit, slik at ikke-kritiske faser av en flyging kan betjenes av kun én pilot. Prosessen er skremmende, fordi piloter i cockpit er avgjørende for flysikkerheten. Du kan lese mer om dette hos vår europeiske paraplyorganisasjon European Cockpit Association.

Helikopterbransjen og flere typer operasjoner som for eksempel inspeksjon av kraftnettet, møter stor konkurranse av droneselskaper. Framveksten av droneteknologi vil trolig påvirke helikopterbransjen de kommende årene, men det er fortsatt mange oppgaver som å gjøre tunge løft, etc. som fortsatt krever mer maskinkraft og dermed konvensjonelle helikoptre.