Når både pengene og løsningene finnes – hvor vanskelig kan det da være for dem å finne hverandre?
Kronikk: I forslaget til statsbudsjett, foreslår regjeringen å redusere flypassasjeravgiften. For flyreiser innenfor Europa går avgiften nå ned til 60 kroner per reise. Men dette er en håpløst lite effektiv løsning, som verken løser utfordringene med klimagassutslipp, og som heller ikke bidrar til å finne noen løsning. Verken på kort eller lang sikt.
En kjent lavpriskjede slår gjerne fast at det er «sluttsummen på kassalappen som teller». Regjeringen har gått inn for å redusere flypassasjeravgiften med 29 %. Men samtidig økes avgiftene som flyselskapene må betale for å benytte seg av Avinor sine flyplasser og tjenester. Dette er flyselskaper som har marginer presset til randen, derfor ender uansett regningen opp hos passasjerene til slutt. Sluttsummen er den samme, om ikke enda høyere.
Umiddelbart blir kanskje flyreisen noen kroner billigere med redusert flypassasjeravgift, før gebyrene til Avinor begynner å svi i flyselskapenes regnskaper. Vi mener likevel ikke det er selve flypassasjeravgiften som er problemet, men hvor lite effektiv den er utformet. For i dag er dette en ren fiskal avgift, som innebærer at den eksisterer kun for avgiftens del. Inntektene fra avgiften, som i 2025 er budsjettert til 1,850 milliarder kroner, går inn på statens brukskonto og omdisponeres til andre kostnader i budsjettet – som skole, helse eller forsvar.
Slik går man glipp av en gyllen mulighet til å sikre grønn omstilling i en av våre viktigste transportsektorer. Klimautslippene fra luftfarten må og skal ned, men grønn omstilling koster penger. Når ny og bærekraftig teknologi skal fylles med mennesker og sendes 10.000 meter opp i lufta, må teknologien naturlig nok være gjennomtestet og sikker. Derfor tar innovasjon i luftfarten lang tid, men mange spennende prosjekter er på gang.
I mellomtiden finnes det en god løsning som allerede er på plass og klar for bruk – nemlig bærekraftig drivstoff. Avhengig av produksjonsmetode, kan denne typen drivstoff redusere utslippene med opp mot 80 % sammenliknet med tradisjonelt drivstoff. Utfordringen er imidlertid kostnadene, fordi bærekraftig drivstoff i dag er dyrt. Det skyldes blant annet at det er vanskelig å få tak i, fordi produksjonen er relativt lav. Å starte produksjon i stor skala krever store investeringer.
Her står vi i dag ved et veiskille. Vi kan fortsette som i dag, og pålegge luftfarten avgifter for å balansere regjeringens budsjett, eller faktisk prøve å nå klimamålene. En langsiktig løsning som ville bidratt til nettopp dette, ville være å returnere avgiftsinntektene til målrettede, grønne tiltak for å redusere utslippene og sammen bidra til en grønnere og mer bærekraftig luftfart. Enten ved å investere i produksjon, eller dekke mellomlegget til dyrere, men langt grønnere drivstoff. Og vi snakker om enorme utslippskutt. Et grovt overslag viser at de budsjetterte inntektene fra flypassasjeravgiften kan finansiere over 90 millioner liter biodrivstoff – som alene kan gi en utslippsreduksjon på nærmere 200.000 tonn CO2 hvert år.
Når sluttsummen på kassalappen uansett blir den samme, kan vi heller velge de smarte løsningene. Vi skal fly i overskuelig fremtid, dersom vi vil holde samfunnet i gang, sikre bosetning over hele landet og beredskap for alle våre innbyggere. Både pengene og gode, målrettede løsninger finnes allerede. Nå står brikkene på politikernes brett, og vi venter spent på neste trekk.
