John Kristoffersen, vår kjære venn og kollega, leder av Norsk Flygerforbunds Flysikkerhetskomite, gikk brått bort lørdag 22.februar. Et av de varmeste hjertene i norsk luftfart sluttet plutselig å slå.
John begynte sin lange flygerkarriere i luftambulansetjenesten høsten 1994. Han fløy oppdrag for å berge liv og frakte de syke i hele 23 år, ut fra basene Alta og Tromsø. En tjeneste og en jobb som setter sitt preg og som får en spesiell plass i oss som har utøvd og levd det -også John snakket flere ganger varmt om denne tiden og betydning av jobben.
I 2018 dro John til Svalbard og fløy blant annet kystvakstoppdrag med Dornier, til han gikk av med tidlig pensjon som flyger.
- «No som æ e pensjonist», sa han ofte når det stormet som verst i forbundsverdenen med store og flere saker som måtte håndteres samtidig. En pensjonisttilværelse ulik noen annen. John har alltid vært engasjert i fagforeningsarbeid og flysikkerhetsarbeid i tillegg til sin flygerkarriere. Han satt flere år som Lufttransport Flygerforening sin accident investigation representant, local runway safety team og senere i Norsk Flygerforbunds HUPER-seksjon (human performance). Her jobbet han både nasjonalt og internasjonalt, og ble raskt et navn som ble gjenkjent langt utenfor vårt lands grenser.
I 2023 tok John over som leder av FSIK, flysikkerhetskomiteen, i NF.
Hans kompetanse, arbeidskapasitet og evne til å si det mange tenker, men ikke uttaler av ulike hensyn, gjorde John til en fantastisk ressurs og en til å stole på.
Nå når det lysner mot vår, og kanskje de store arbeidsprosjektene kom i havn, så John frem til å kunne dra ned til sitt kjære Italia. Et lite sted der han også hadde funnet venner med sin åpne og ærlige nordnorske personlighet. Det var kanskje drømmen, når han en gang skulle bli pensjonist på «ordentlig»; å bare leve i nuet, filosofere med et godt glass rødvin i hånda, og se utover det italienske landskapet.
Du gikk så alt for tidlig inn for landing, lenge, ja alt for lenge før våre flygeplaner tilsa. John; du vil bli savnet, men aldri glemt!
Fly, fly av gårde dit himmelen alltid er blå,
Opp og av sted fra det turbulente og grå.
Dager med solskinn og netter speilet i nordlys,
I tyvefots høyde
-Det er de som er minnene nå.
