Skattebetalernes penger går til et selskap som bryter med grunnleggende arbeidsrettigheter. SprintAir har brutt arbeidsmiljøloven og Postens egne etiske retningslinjer på en rekke punkter, men får likevel millioner i offentlig støtte. Dette får oss i Norsk Flygerforbund til å reagere kraftig.
Etter at Posten Bring vedtok å legge ned postruta til Svalbard fra nyttår på grunn av lav lønnsomhet, oppsto det en krise for beredskapen og postleveransen til øya. Som respons bevilget Justis- og beredskapsdepartementet 15 millioner kroner til Longyearbyen lokalstyre, som videreførte midlene til Pole Position Logistics. De skal chartre SprintAir for å fly post til Svalbard.
Norsk Flygerforbund mener det er problematisk at pengene fra regjeringen ikke kom med klare føringer. Uten dette kan skattebetalernes penger fortsatt ende opp hos SprintAir, til tross for selskapets brudd på Posten Brings etiske retningslinjer og svært kritikkverdige arbeidsforhold.
– Det er oppsiktsvekkende at man velger å samarbeide med en aktør uten å rydde opp i de dokumenterte forholdene. Et godt tjenestetilbud handler ikke bare om tilgjengelighet, men også om anstendige arbeidsvilkår, sier Stian Larsen i Norsk Flygerforbund.
Offentlige midler uten etiske krav
En stor andel av de 15 millionene går nå indirekte til SprintAir via Pole Position Logistics. Selv om det nå er en privat innkjøper som står for finansieringen av frakttilbudet ved hjelp av den offentlige tildelingen, er det fortsatt betenkelig at Posten benytter seg av SprintAir. De avdekte arbeidsforholdene er ikke ryddet opp i, og det svekker tilliten til Postens etiske forpliktelser. Norsk Flygerforbund mener det er betenkelig at skattebetalernes penger brukes til å støtte et selskap som bryter grunnleggende prinsipper for ansvarlig arbeidsliv.
– Det holder ikke å ha etiske retningslinjer hvis brudd ikke får konsekvenser. Dette undergraver tilliten til både Posten Bring og det offentlige, sier Larsen.
Når etiske retningslinjer ikke følges
SprintAir har brutt flere punkter i Posten Brings etiske retningslinjer, inkludert manglende mulighet for ansatte til å organisere seg, kreative arbeidsavtaler, trekk i lønn ved sykdom og ferie og svake varslingsrutiner. Likevel fortsetter selskapet å operere viktige ruter med direkte og indirekte tildelte offentlige midler.
Dette reiser spørsmålet om etiske retningslinjer har noen reell verdi dersom brudd ikke får konsekvenser.
Krav om ansvar og kontroll
– Offentlige midler skal ikke gå til selskaper som ikke respekterer grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Det er på tide med strengere kontroll for å sikre at etiske retningslinjer faktisk følges i praksis, sier Larsen.
Forbundet understreker at dette ikke bare handler om SprintAir, men om tilliten til det offentlige som innkjøper og forvalter av skattebetalernes penger.
Erfaringer fra norsk luftfart viser at offentlige aktører ofte svikter i å stille krav til ansvarlige arbeidsforhold. Eksempler som DAT og SprintAir bekrefter dette.
– Vi forventer at det offentlige gjennomfører grundigere selskapskontroller før avtaler inngås med operatører i luftfarten. Det må stilles tydelige krav til leverandørene før kontrakter signeres, sier Larsen.
