Hvordan vil EUs nye luftfartsstrategi påvirke norske flygere? Hvilken rolle skal kunstig intelligens spille i cockpit, og hvordan kan pilotforeninger samarbeide på tvers av landegrenser? Dette var blant temaene da Norsk Flygerforbund deltok på European Cockpit Association (ECA) Conference i Brussel 17.–18. juni.
Norsk Flygerforbund var representert ved forbundsleder Synnøve Egeness Lilleli og nestleder Sindre Haanshuus under årets ECA-konferanse i Brussel. Konferansen samlet pilotforeninger fra hele Europa for å diskutere utviklingen i europeisk luftfart, med særlig fokus på regelverk, teknologi, arbeidsliv og sikkerhet.
For NF var det særlig den regulatoriske utviklingen av EU-forordning 1008/2008, kunstig intelligens, arbeidsvilkår og internasjonalt samarbeid som sto sentralt.
EUs nye luftfartsstrategi vil også få betydning for Norge
Et av konferansens viktigste temaer var EUs kommende Aviation Strategy og revisjonen av forordning 1008/2008 – et arbeid som vil legge viktige føringer for europeisk luftfart i årene fremover.
Temaer som konkurranseevne, strategisk autonomi, flysikkerhet, bærekraft, kompetanse og rekruttering står sentralt i prosessen. ECA orienterte om sitt omfattende arbeid opp mot EU-kommisjonen og Europaparlamentet for å sikre at flysikkerhet, et attraktivt pilotyrke og europeisk luftfartsberedskap får en sentral plass i den videre politikkutformingen.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, ble det understreket at mange av regelverksendringene etter hvert vil bli en del av norsk regelverk gjennom EØS-avtalen.
For NF understreker dette betydningen av å være aktivt til stede i ECA og bidra til å påvirke prosessene før beslutningene blir en del av norsk luftfart.
Kunstig intelligens skaper engasjement
EASA presenterte sitt arbeid med kunstig intelligens og hvordan europeiske luftfartsmyndigheter forbereder seg på økt bruk av AI-baserte systemer.
AI brukes allerede, eller testes, innen blant annet vedlikehold, trening, lufttrafikktjeneste, flyplassoperasjoner og ulike former for beslutningsstøtte.
Temaet skapte stort engasjement blant deltakerne. Flere pilotforeninger stilte kritiske spørsmål om hvor langt utviklingen kan gå, særlig når det gjelder overgangen fra rene beslutningsstøttesystemer til konsepter med større grad av delt kontroll og situasjonsforståelse mellom menneske og kunstig intelligens.
EASA presiserte at de mest avanserte konseptene i hovedsak gjelder ubemannede luftfartøy og droneoperasjoner, og at det ikke foreligger planer om tilsvarende løsninger i kommersiell lufttransport. Likevel var det tydelig at mange europeiske pilotforeninger følger utviklingen med stor interesse og en viss skepsis.
Viktig avklaring om arbeidsliv og EØS
European Labour Authority (ELA) presenterte sitt arbeid med håndheving av arbeidslivsregelverk i grenseoverskridende saker.
Diskusjonene dreide seg blant annet om sosial dumping, håndheving av regelverk og utfordringer når arbeidsgivere opererer i flere land.
NF benyttet anledningen til å spørre om Norge, som EØS-land, kan benytte ELA i slike saker. Svaret var ja. Ordningen trådte i kraft tidligere i år og innebærer at norske myndigheter og aktører nå kan be om bistand på tilsvarende måte som EU-landene.
Dette er en viktig avklaring som kan få praktisk betydning i fremtidige arbeidslivs- og tilsynssaker med grenseoverskridende karakter.
Tettere samarbeid mellom europeiske pilotforeninger
Et annet sentralt tema var hvordan pilotforeninger kan samarbeide bedre på tvers av landegrenser i stadig mer internasjonale konsernstrukturer.
Erfaringer fra blant annet Ryanair, easyJet, TUI og Air France–KLM viste både utfordringer og muligheter ved transnasjonalt samarbeid. Samarbeidet mellom pilotforeningene i Air France–KLM ble trukket frem som et vellykket eksempel.
Temaet er også relevant for NF ettersom SAS fra høsten 2026 blir en del av tilsvarende samarbeidsstrukturer.
Geopolitiske endringer påvirker flysikkerheten
BALPA-president Paul Copland holdt et innlegg om hvordan et mer uforutsigbart geopolitisk sikkerhetsbilde påvirker flygernes arbeidshverdag.
Et viktig poeng var at nye trusler ofte møtes med flere prosedyrer og barrierer. Dersom disse blir for omfattende eller lite tilpasset den operative hverdagen, kan det føre til at flygere utvikler egne pragmatiske løsninger for å få arbeidet gjort. Selv om dette skjer i beste hensikt, kan slike tilpasninger samtidig introdusere nye sikkerhetsrisikoer.
Luftfarten fortsetter å vokse
Barclays presenterte en analyse av den økonomiske utviklingen i europeisk luftfart.
Investorinteressen for sektoren har økt betydelig de siste årene, og europeisk luftfart opererer nå samlet på et høyere trafikk- og aktivitetsnivå enn før pandemien. Etterspørselen etter flyreiser er fortsatt sterk, og forventningene om videre vekst er gode.
Samtidig ble det understreket at krav til lønnsomhet, effektivisering og produktivitetsforbedringer fortsatt vil prege bransjen, med konsekvenser også for bemanning, arbeidsvilkår og produktivitetskrav.
Viktige saker for norske flygere
Årets ECA-konferanse viste at europeisk luftfart står overfor store regulatoriske, teknologiske og geopolitiske endringer.
Konferansen ga verdifull innsikt i hvordan europeiske pilotforeninger arbeider med spørsmål knyttet til teknologi, arbeidsvilkår, sikkerhet og geopolitisk risiko – og bekreftet verdien av NFs aktive deltakelse i ECA.
