FSIKs arbeid med sikker navigasjon handler om mer enn luftfart

I april varslet Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet at Norsk kommunikasjonsmyndighet og Justervesenet skal utrede nye løsninger for hvordan presis tid kan genereres og distribueres. Ekspertgruppen og Regjeringen vurderer både bakkebaserte nettverk og lavbanesatellitter, og arbeidet markerer et viktig skritt for å styrke samfunnets motstandskraft.

Flysikkerhetskomiteen (FSIK) i NF mener at dette er en helt nødvendig utvikling. Tilgang på nøyaktig tid og posisjonsdata er kritisk infrastruktur for et moderne samfunn. Et systembortfall kan få store konsekvenser, og det haster med tiltak som gjør samfunnet mer robust.

Luftfarten er forberedt – men samfunnet er sårbart

I luftfarten finnes det allerede flere mekanismer for å sikre trygg drift selv ved GPS-bortfall. Bakkebaserte radiofyr, treghetsnavigasjon og radarvektorering gir alternative navigasjonsmuligheter, og nye konsepter som Mode N er under utvikling. I tillegg har Avinor etablert egne systemer som sikrer tilgang til presis tid, uavhengig av satellittsignaler.

Andre samfunnssektorer er i større grad eksponert. Telekommunikasjon, bank og strømforsyning er eksempler på områder som er mer avhengige av GPS-baserte tidstjenester. Et bortfall – enten som følge av teknisk svikt, menneskeskapte forstyrrelser eller ekstreme solstormer – kan få omfattende konsekvenser.

Et langsiktig arbeid i NF

FSIK har jobbet med disse spørsmålene i nærmere ti år. I 2016 tok komiteen initiativ til å stanse rivingen av de siste Loran-C-stasjonene langs norskekysten. Målet var å få vurdert om en oppgradert versjon av systemet – kjent som eLoran – kunne fungere som et rimelig og robust supplement til GPS for navigasjons- og tidstjenester. Den siste masten ble likevel revet i 2018, uten at det ble gjort en bred vurdering av alternativer.

I dag er det ikke sikkert at eLoran i seg selv vil ha større nytteverdi for luftfarten, som allerede har god dekning gjennom andre systemer. Likevel er teknologien interessant, blant annet fordi den kan bidra til å oppdage manipulering av GPS-signaler. En eventuell innføring av eLoran forutsetter trolig at mange nok brukere ser seg tilstrekkelig tjent med systemet til å ta kostnaden. Samtidig pågår det internasjonal forskning på nye løsninger, og det vurderes hvordan eksisterende infrastruktur – som DME – kan moderniseres og få utvidet funksjon for navigasjon.

Et etterlengtet grep

At myndighetene nå følger opp med en konkret utredning, er et tydelig signal om at dette temaet endelig blir tatt på alvor. For FSIK er dette et viktig gjennomslag etter flere års arbeid. Navigasjons- og tidstjenester utgjør en skjult, men avgjørende del av samfunnets infrastruktur – og robustheten i disse systemene må styrkes før det oppstår kriser, ikke etter.