Luftfart er en av bransjene som er hardest rammet av korona-pandemien. LO etterlyser nå en plan for luftfarten.
Luftfarten er i sin dypeste krise siden 2001. Flytrafikken er ned rundt 70 prosent siden i fjor, og LO frykter man er oppe i en krise som vil vare til minst 2023.
- Det store spørsmålet er: Hva vil regjeringen med norsk luftfart. Regjeringen sa nei til å bli med i emisjonen i SAS. Den har sagt nei til å bidra med egenkapital i Norwegian. Mer gjeld er ikke det luftfarten trenger nå. Det regjeringen gjør er ikke nok, og det virker heller ikke som om den har en plan for luftfarten fremover, sier LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik.
- Vi har bedt om at det må komme flere tiltak for luftfarten enn dyre låneordninger. Det er positivt at avgiftsnivået har blitt lavere og at staten kjøper FOT-ruter, men det monner ikke når luftfarten står i en så dyp krise, sier LO-nestlederen.
Helhetlig plan
Regjeringen har uttalt at det er et mål at bedrifter som var sunne før krisen skal komme seg ut av krisen. Derfor forutsetter LO at regjeringen gjør alt den kan for at det skjer og får på plass en helhetlig plan som sikrer norsk luftfarts videre eksistens.
- Regjeringen er skuffende defensiv når den sier at statens mål er å sikre et minimumstilbud av flytjenester. Det ser ikke ut som om regjeringen har tatt innover seg at et minimumstilbud vil ramme folk flest, næringsliv og distriktene svært hardt. Regjeringens hovedmålsetting må være å sikre kritisk nasjonal infrastruktur, og at det skal finnes en luftfart i Norge etter krisen, sier leder i Norsk Flygerforbund, Yngve Carlsen.
- Det kan synes som at regjeringen mener at så lenge det er konkurranse er det ikke så nøye med hvilke flyselskaper som betjener det norske markedet, legger han til.
Luftfarten rakner
Carlsen mener luftfarten er i ferd med å rakne, og at Wizz Airs etablering i det norske markedet er det første eksempelet på dette.
- Resultatet kan bli at de eksisterende selskapene som allerede er skadeskutt blør i hjel, og at norsk infrastruktur i luften går med i dragsuget. Regjeringen må derfor hurtig iverksette tiltak som ikke åpner for at useriøse aktører får et større fotfeste i det norske markedet, sier Carlsen.
Bekymring hos ansatte
- Vi forstår også svært godt den bekymringen som mange ansatte i flyselskapene i Norge i dag kjenner på. Konsekvensen for arbeidsplasser i og i tilknytning til luftfarten er store, og vi tenker på alle arbeidstakere som rammes, lever i usikkerhet og drives ut i arbeidsledighet, sier Peggy Hessen Følsvik.
Både Følsvik og Carlsen er bekymret for den økonomiske tilstanden også i Avinor, som drifter det norske flyplassnettverket. Selskapet taper syv til åtte milliarder kroner, og går en svært usikker fremtid i møte.
- Det kan ta lang tid før Avinors inntekter fra flytrafikken tar seg opp igjen. Vi forutsetter at regjeringen sørger for at det innrettes ytterligere tiltak mot Avinor for å kompensere for inntektsbortfallet.
Bærekraftutfordringer
LO mener at gjenoppbyggingen av norsk luftfart i et sterkt redusert marked må sikres gjennom ansvarlig aktører med samfunnsansvar, og ikke virksomheter med målsetning om å kapitalisere på en global krise ved å tilby flybilletter til langt under kostpris. Følgende bærekraftutfordringer bør da ligge til grunn:
- Underbygge finansiell bærekraft, da vi ikke er tjent med en næring som ikke evner å bære sine kostnader
- Bidra til miljømessig bærekraft ved å motvirke uønsket forbrukeratferd.
- Bidra til sosial bærekraft for å forhindre at ansatte må betale prisen for uvettig og uansvarlig konkurranse
