I et land hvor verdiskapningen er avhengig av distriktene, trenger vi flyet. Når Avinor nå begynner å leke med tanken om å legge ned flyplasser som er viktige i sine regioner, fører de et politisk spill som er første trekk mot å avskilte distriktene, og på sikt skremme folk vekk.
Avinor driver etter en modell som har tjent oss godt i mange år. De lønnsomme flyplassene finansierer de mindre lønnsomme, og slik har blant annet salg fra tax-free bidratt blant annet til flytilbudet på Røst. I god sosialdemokratisk ånd har vi delt på godene, men nå har det tatt en vending. Samferdselsdepartementet har snudd alle steiner for å «holde liv i Avinor». De får det til å høres ut som ren veldedighet, men faktum er jo tross alt av Avinor i sin helhet eies av dem selv, og de har full råderett over Avinors skjebne. At Avinor taper penger har vi sett lenge, med manglende beredskap og parkerte bagasjetraller som et litt halvveis sparetiltak.
Men vi må erkjenne at i Norge koster det med et forsvarlig transporttilbud som dekker hele landet. Det er helt nødvendig for å sikre bosetning, og dermed samfunnskritiske tjenester og verdiskapning. Flyplassene har en direkte påvirkning for å sikre lys i husene fra Vardø i øst til Florø i vest. De er et viktig grunnlag for å sikre bosetning, og at verdiene kan skapes der ute. Derfor koster det samfunnet mer enn man sparer på å legge ned flyplasser i Lofoten, Finnmark eller på Vestlandet.
Klima er et sentralt spørsmål rundt luftfartens fremtid, dersom man skal løfte blikket litt opp fra årsregnskaper. Forslagene som nå ligger på bordet med økte lufthavnavgifter og færre flyplasser er en tung fot på bremsen for det som har potensiale for å bli det mest klimanøytrale transportalternativet. Flyplassene er der allerede, blant annet kortbaneflyplassene med 1.000 meter asfalt jevnt fordelt landet rundt. Med unntak av nye energibærere, er infrastrukturen klar for fremtidens nullutslippsfly. I motsetning til høyhastighetstog eller vei, som vil være store og naturinngripende prosjekter.
Et grønt skifte vil kreve tunge investeringer for allerede pressede flyselskaper. Nå står regjeringen dessverre heller i veien for en grønn fremtid, ved å pålegge selskapene enda høyere avgifter. Mange av dem rene fiskale avgifter som heller aldri kommer utviklingen av grønn teknologi til gode.
Regjeringen må følge opp sitt løfte i Hurdalsplattformen om å fortsette å videreutvikle dagens luftfartsstruktur. Avinor-modellen må moderniseres for å passe inn i fremtidens luftfart fremfor å bli en kamp mellom spritflasker og lokalflyplasser. I fremtiden trenger vi kanskje heller flere flyplasser enn færre for å knytte landet sammen med nye fly som vil ha andre rutestrukturer enn i dag. Da er det en dårlig plass å starte med å gi dødsstøtet for flyplasser i distriktene som ikke går opp i regnskapet, men som betyr en uvurderlig trygghet for dem som bor der. Løfter man blikket litt, ser man at det ikke tjener noen.
