Fra krisetiltak til varig etterslep i luftfarten: Et lønnsgap som ikke kan forsvares

En bransje som alltid tar krisen først

Luftfarten er en av de mest konjunkturutsatte bransjene. Når kriser treffer, merkes det ofte først i flytrafikken. Finanskriser, askeskyer, pandemier og inflasjon slår raskt inn i en bransje der marginene allerede er små.

Det får flygerne merke. Gang på gang har pilotene vært blant dem som har måttet ta de største innrømmelsene for å sikre selskapers overlevelse. Lønnsreduksjoner, moderasjon og omfattende omstillinger har blitt presentert som nødvendige tiltak for å komme gjennom kriser.

Problemet er at disse tiltakene blir permanente. Når markedene bedrer seg, flyene fylles og selskapene tjener penger igjen, treffer ikke oppsiden pilotene.

Lønnsutviklingen henger etter

Tallene viser tydelig at lønnsutviklingen for flygere over tid har sakket akterut sammenlignet med resten av arbeidslivet. Når lønnsutviklingen i arbeidslivet generelt har økt kraftig siden finanskrisen, har utviklingen for flygere vært svak – og til og med negativ for enkelte. Dette har skapt et lønnsgap som over tid stadig har vist seg vanskeligere å tette. 

Begynnerlønnen i yrket har også falt betydelig. Den ligger i dag ofte under gjennomsnittslønnen i Norge, og det kan ta mange år før man når opp til gjennomsnittslønnen.

Det er en utvikling få ville forventet i et yrke som krever omfattende utdanning og høy kompetanse. Samtidig skal denne kompetansen vedlikeholdes kontinuerlig, i et snevert arbeidsmarked der man har ansvar for sikkerheten til flere hundre mennesker hver dag.   

Et gap som må tettes

Luftfarten er helt avgjørende for Norge. Et land med lange avstander og krevende geografi er avhengig av sterke fagmiljøer og høy kompetanse i cockpit. Det er derfor rimelig å forvente at de som jobber ombord må ha en normal lønnsutvikling. Når utviklingen over tid faller bak resten av samfunnet, er det ikke lenger bare et spørsmål om lønn. Det handler om rekruttering, bevaring av kompetanse og anerkjennelse av innrømmelsene som blir gjort i dårlige tider.

Flygere har i en årrekke tatt sin del av belastningen når kriser rammer luftfarten. Da er det rimelig at utviklingen også går i riktig retning når tidene blir bedre. Lønnsgapet mellom flygere og resten av arbeidslivet må tettes.