Fra krisetiltak til varig etterslep i luftfarten: Et lønnsgap som ikke kan forsvares
Luftfarten er blant de første bransjene som rammes i nedgangstider, og flygerne har over tid tatt en stor del av belastningen. Problemet er at innrømmelsene ofte blir varige, mens oppsiden uteblir når markedet snur. Resultatet er et økende lønnsgap som nå må tas på alvor.
En bransje som alltid tar krisen først
Luftfarten er en av de mest konjunkturutsatte bransjene. Når kriser treffer, merkes det ofte først i flytrafikken. Finanskriser, askeskyer, pandemier og inflasjon slår raskt inn i en bransje der marginene allerede er små.
Det får flygerne merke. Gang på gang har pilotene vært blant dem som har måttet ta de største innrømmelsene for å sikre selskapers overlevelse. Lønnsreduksjoner, moderasjon og omfattende omstillinger har blitt presentert som nødvendige tiltak for å komme gjennom kriser.
Problemet er at disse tiltakene blir permanente. Når markedene bedrer seg, flyene fylles og selskapene tjener penger igjen, treffer ikke oppsiden pilotene.
Lønnsutviklingen henger etter
Tallene viser tydelig at lønnsutviklingen for flygere over tid har sakket akterut sammenlignet med resten av arbeidslivet. Når lønnsutviklingen i arbeidslivet generelt har økt kraftig siden finanskrisen, har utviklingen for flygere vært svak – og til og med negativ for enkelte. Dette har skapt et lønnsgap som over tid stadig har vist seg vanskeligere å tette.
Begynnerlønnen i yrket har også falt betydelig. Den ligger i dag ofte under gjennomsnittslønnen i Norge, og det kan ta mange år før man når opp til gjennomsnittslønnen.
Det er en utvikling få ville forventet i et yrke som krever omfattende utdanning og høy kompetanse. Samtidig skal denne kompetansen vedlikeholdes kontinuerlig, i et snevert arbeidsmarked der man har ansvar for sikkerheten til flere hundre mennesker hver dag.
Et gap som må tettes
Luftfarten er helt avgjørende for Norge. Et land med lange avstander og krevende geografi er avhengig av sterke fagmiljøer og høy kompetanse i cockpit. Det er derfor rimelig å forvente at de som jobber ombord må ha en normal lønnsutvikling. Når utviklingen over tid faller bak resten av samfunnet, er det ikke lenger bare et spørsmål om lønn. Det handler om rekruttering, bevaring av kompetanse og anerkjennelse av innrømmelsene som blir gjort i dårlige tider.
Flygere har i en årrekke tatt sin del av belastningen når kriser rammer luftfarten. Da er det rimelig at utviklingen også går i riktig retning når tidene blir bedre. Lønnsgapet mellom flygere og resten av arbeidslivet må tettes.
Siste nyheter:
Ny IFALPA safety bulletin om GNSS-forstyrrelser og uventede effekter
GNSS-forstyrrelser viser seg å ha bredere og mer komplekse konsekvenser enn tidligere antatt. Erfaringer fra bransjen tyder på at flere systemer også de som er vurdert som uavhengige kan påvirkes, noe som øker bekymringen for sårbarhet og behovet for bedre forståelse og tiltak. En ny IFALPA "safety bulletin" belyser effektene.
Industrielt arbeid i Brussel: EASA hever stemmen på sosiale forhold og Volotea representert for første gang
European Cockpit Association er vår stemme inn mot EU – og ECAs Industrial Working Group er organisasjonens industrielle motor. 25-26 mars avholdt arbeidsgruppen møte i Brussel og NF var godt representert ved leder for Industriell Komité, Stian Larsen og International Director, Arthur Haakonsen.
Pilotutdanning i Norge: behov for tiltak og gjennomgang
Konkursen ved Pilot Flight Academy har satt en allerede sårbar utdanningsmodell under kraftig press. I et møte med Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet 20. mars løftet Norsk Flygerforbund, sammen med Pilotforbundet i Parat og NHO-Luftfart, både de akutte utfordringene studentene står i, og de strukturelle svakhetene i systemet.
Budskapet var tydelig: Situasjonen er alvorlig, og det haster med kortsiktige tiltak og langsiktige grep.
