En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser at de-reguleringen av luftfarten har satt flyvende personell under press.
I rapporten “Civil Aviation in the Age of Deregulation – Social Risks and Benefits” har AFI-forskerne Darragh Golden og Anders Underthun gjennomgått den akademiske forskningen på temaet, og undersøkt effekten av de-regulering i luftfartsbransjen. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra LO, og tar for seg nærmere 40 år med de-regulering av sivil luftfart i USA og Europa.
– Gjennomgangen av litteraturen viser at derguleringen har skapt rom for komplekse og uoversiktelige ansettelsesforhold på tvers av landegrensene, sier AFI-forsker Anders Underthun.
Utradisjonelle ansettelsesformer
Forfatterne av rapporten, som er spesialister på arbeidsforskning av luftfarten, redegjør for flere funn som viser tydelige endringer i luftfartsbransjen. Flyselskapenes forretningsmodeller og ansettelsesformer endrer seg, og noen flyselskaper etablerer seg i land med svak arbeidslovgivning, og flyr under såkalt bekvemmelighetsflagg. Det benyttes også ansettelsesmetoder hvor piloten er sitt eget enkeltpersonforetak. Hensikten er at flyseskapet skal unngå arbeidsgiveransvar.
– Vi ble overrasket over utbredelsen av “pay to fly”-systemet, hvor piloter betaler for å fly ordinære ruter mot at de opparbeider seg kvalifiserende flytimer, sier Underthun.
De-regulering gir negative konsekvenser
– Rapporten bekrefter de negative konsekvenser de-reguleringen har hatt for flyvende personell, sier forbundsleder Yngve Carlsen i Norsk Flygerforbund. Det er positive effekter av økt konkurranse, men det vi nå ser utslag av i bransjen er en usunn konkurranse som fører til atypiske, utradisjonelle ansettelsesformer med dårligere jobbsikkerhet. Dette kappløpet mot bunnen, der nettverksselskap er under press for å hevde seg i konkurransen mot lavprisselskap, setter arbeidsplasser, arbeidsforhold og sikkerhet i fare, sier han.
Forbundslederen bemerker også blant annet at et av hovedfunnene i rapporten er at man i USA ikke har oppnådd den konsolidering som økonomisk teori hadde lovet. Dereguleringen medførte en betydelig forvitring av infrastruktur, der mange små og store steder mistet sine flyforbindelser og med dette kritisk infrastruktur.
Carlsen advarer mot at denne utviklingen fortsetter. – Nå må ansvarlige myndigheter jobbe for en internasjonal re-regulering av forholdene i luftfarten, som ivaretar både passasjerer og ansatte på best mulig måte, avslutter han.
Fire hovedanbefalinger
For å møte utfordringene luftfarten står overfor anbefaler forfatterne fire hovedretninger; 1) å sikre en fortsatt sterk sikkerhetskultur må være hovedfokus 2) å tette smutthull i regelverket som fasiliterer sosial dumping er nødvendig – ved å klargjøre begreper som «operatør» og «hjemmebase» for å skape en «level playing field» 3) å utvikle en europeisk strategi er essensielt for å møte utfordringen fra de såkalte Middle East 3, flyselskapene i Midtøsten 4) å møte den økende veksten i luftfarten med en forpliktelse til å ansette velutdannede piloter og ha forbud mot «pay-to-fly»-ordninger.
AFI-forskning om luftfart
Forskerne bak rapporten har også tidligere jobbet med forskning knyttet til sivil luftfart. Anders Underthun har sammen med Ann Cecilie Bergene sammenliknet utviklingen i sivil luftfart med utviklingen i sjøtransport og landtransport i rapporten «Transportarbeid i Norge: Trender og utfordringer» (2012). Underthun og Bergene forfattet også rapporten «Framtida til norsk luftfart» (2014), som tok utgangspunkt i hvordan ulike flyselskapsstrategier og utviklingen av partssamarbeidet kan påvirke retningen for norsk luftfart framover.
Les den nye rapporten «Civil Aviation in an Age of De-regulation – Social risks and benefits» (2016).
