Skip to main content
09. mai 2024
Utdanning av helikopterpiloter er kostbart, men kritisk for å sikre den norske samfunnsberedskapen. Foto: Iver Torvik.

Unge må starte livet med milliongjeld for å sikre norsk beredskap. Er det virkelig nødvendig?

Skrevet av: Forbundsleder Aleksander Wasland i NF og administrerende direktør Erik Lahnstein i NHO Luftfart

Når luftambulansen blir tilkalt, er legen og piloten like viktige. Hvorfor velger staten da kun å finansiere den enes utdannelse?

I et land som Norge, har vi en rekke samfunnskritiske funksjoner som alle er avhengige av sivile helikoptre. Både luftambulansetjenesten, redningstjenesten i Nordsjøen, skogbrannberedskap, linjebefaring, tungløft, lostjenesten og politihelikopter betjenes av sivile piloter, i tillegg til rutetrafikken til og fra oljeplattformene. Sivile helikoptre brukes ved ekstremvær og større kriser, sist under orkanen Hans i 2023.

I Norge har vi én godkjent fagskole for helikopterutdanning. Her er det plass til flere elever, men fordi elevene må betale for mer eller mindre hele utdannelsen selv, blir flygerutdanning forbeholdt de få. Utfordringene hoper seg opp, med færre elever og nå forverrede rammebetingelser. Avinor sliter økonomisk og øker nå avgiftene for flyskolene, i tillegg tredobler Luftfartstilsynet sine gebyrsatser.

En kandidat som ønsker å utdanne seg som helikopterpilot må forvente å betale om lag én million kroner fra egen lomme, i tillegg til de rundt 500.000 som kommer som lån fra Lånekassen. Konsekvensen er at det har blitt et etterslep på utdanningen av helikopterpiloter, spesielt for offshore hvor det blir et stort behov for piloter de kommende årene.

Blir det mer ugunstig å drive flyskole i Norge nå, og skulle utgiftene bli større enn inntektene, må den eneste norske helikopterskolen begynne å se seg om etter nye markeder i utlandet. Dette kan få alvorlige konsekvenser for fremtidig rekruttering. Vi trenger at piloter som skal operere i norske fjell, krevende terreng og værforhold faktisk har trent i hjemlige forhold og får være en del av et norsk luftfartsmiljø.

(Artikkelen fortsetter under)

Aleksander Wasland fra Norsk Flygerforbund og administrerende direktør Erik Lahnstein i NHO Luftfart er enige. Foto: Simen Follesø Røiseland/NF og Moment Studio/NHO.

Flere roper nå varsku. Norsk Flygerforbund, LO Luftfart og NHO Luftfart mener at det er urimelig at ungdommer som tar utdanningen, som Norge desperat trenger, tar så store  kostnader og risiko selv. Vi mener det er urimelig at en så viktig kompetanse skal finansieres av den enkelte student. Til sammenligning koster en legeutdanning staten rundt to millioner kroner, en kostnad vi tar som en selvfølge at staten dekker. Vi er bekymret for både fremtidig generell beredskap, og leveringssikkerhet på norsk sokkel.

Med unntak av leger som jobber som fastleger, er ikke legestanden en rødlistet art i Norge. For helikopterpilotene er det nå alvor. På vei inn i det grønne skiftet, trenger vi oppgradert strømnett til havs og på land, et arbeid som avhenger av tilstrekkelig tilgang på helikoptre og piloter. Uten nok piloter står vi på bar bakke, uten rask helsehjelp med luftambulanse, brannslukking i utilgjengelige områder, transport for los til skip, effektivt vedlikehold av kraftlinjer, eller politi raskt ut til en alvorlig terrorhendelse. Vi mener det er på høy tid at myndighetene tar større ansvar for å disse samfunnskritiske funksjonene, sikre norsk luftfartskompetanse og ikke overlater den økonomiske risikoen til ungdommer i starten av sitt yrkesliv.

Noen av tiltakene på kort sikt kan være å øke satsene hos Lånekassen, og forbedre rammebetingelsene ved å redusere avgiftstrykket for flyskolene, ikke å tredoble det! 

Det må tilrettelegges for at flere studenter som ønsker, får muligheten til å ta denne samfunnskritiske utdanningen. Det må derfor sikres rammevilkår som gjør at det er mulig å drive flyskole i Norge.

Og dette er tidskritisk! Det tar lang tid fra en student starter utdanningen, til hun eller han har nok erfaring for eksempelvis å fly ambulansehelikoptre. Her kreves det minst ti års erfaring før man er kvalifisert. Handler vi ikke nå, kan det føre til et alvorlig etterslep av piloter som hele samfunnet vil kunne lide under i flere år.

Siste nyheter:

25. mai 2024

Global undersøkelse om piloters arbeidsforhold

I samarbeid med IFALPA har forskere ved det kanadiske universitetet Western University iverksatt en global undersøkelse om forholdene for piloter. Vi anbefaler alle våre medlemmer å gjennomføre undersøkelsen, som gir både forskningen, politikere og våre tillitsvalgte et viktig kunnskapsgrunnlag.

15. mai 2024

Sikkerhet gjennom samarbeid, fred gjennom styrke

Siden oppstarten i 1948 har det vært viktig å være til stede på den årlige IFALPA-konferansen, for å samle trådene og skape et felles samarbeid på tvers av landegrenser og kontinenter. Og årets konferanse ble intet unntak, få med deg vår delegasjons reisebrev her!

14. mai 2024

Luftfartens fremtid samlet i Arendal

Den andre etappen på årets roadshow ble nok en suksess, takket være solid innsats fra medlemsforeningene våre i Arendal og et sterkt NF-team.