Katinka Riksfjord Sporsem Generalsekretær
tel +47 67 10 26 10
mob +47 920 55 311
Christopher G. Thune Faglig-organisatorisk ansvarlig
tel +47 93 61 66 33
Harald Roer Nettverksdrifter og Webredaktør
tel +47 957 14 524
<?php
// Sikre at modulen kjøres innenfor Joomla-rammeverket
defined('_JEXEC') or die;
// Funksjon for å hente og parse jobbannonser fra en gitt URL
function fetchJobListings($url) {
// Initialiser cURL
$ch = curl_init();
curl_setopt($ch, CURLOPT_URL, $url);
curl_setopt($ch, CURLOPT_RETURNTRANSFER, true);
curl_setopt($ch, CURLOPT_FOLLOWLOCATION, true);
$response = curl_exec($ch);
curl_close($ch);
// Sjekk om responsen er gyldig
if ($response) {
// Bruk DOMDocument for å parse HTML-innholdet
$dom = new DOMDocument();
@$dom->loadHTML($response);
$xpath = new DOMXPath($dom);
// Tilpass XPath-spørringer basert på strukturen til hver nettside
// Eksempel for SAS
if (strpos($url, 'sasgroup.net') !== false) {
$jobNodes = $xpath->query("//div[@class='job-listing']//a");
}
// Eksempel for Norwegian
elseif (strpos($url, 'norwegian.com') !== false) {
$jobNodes = $xpath->query("//div[@class='job-item']//a");
}
// Eksempel for Widerøe
elseif (strpos($url, 'jobbiwideroe.no') !== false) {
$jobNodes = $xpath->query("//div[@class='job-ad']//a");
}
$jobs = [];
foreach ($jobNodes as $job) {
$title = trim($job->nodeValue);
$link = $job->getAttribute('href');
// Sørg for at lenken er absolutt
if (strpos($link, 'http') === false) {
$link = rtrim($url, '/') . '/' . ltrim($link, '/');
}
$jobs[] = ['title' => $title, 'url' => $link];
}
return $jobs;
}
return [];
}
// Definer URLene til karrieresidene
$jobSources = [
"https://careers.sasgroup.net/search/?createNewAlert=false&q=pilot&locationsearch=&optionsFacetsDD_title=&optionsFacetsDD_department=&optionsFacetsDD_city=",
"https://careers.norwegian.com/go/Pilots/777702/",
"https://jobbiwideroe.no/ledige-stillinger/?job=992"
];
$allJobs = [];
// Hent og kombiner jobbannonser fra hver kilde
foreach ($jobSources as $source) {
$jobs = fetchJobListings($source);
$allJobs = array_merge($allJobs, $jobs);
}
// Generer HTML for å vise jobbannonsene
?>
<div class="pilot-job-listings">
<h2>Ledige Pilotstillinger</h2>
<ul>
<?php foreach ($allJobs as $job): ?>
<li>
<a href="<?php echo htmlspecialchars($job['url']); ?>" target="_blank">
<?php echo htmlspecialchars($job['title']); ?>
</a>
</li>
<?php endforeach; ?>
</ul>
</div>
Norsk Flygerforbund (NF) er et landsomfattende partipolitisk uavhengig forbund, med formål å være arbeidstakerorganisasjonen for alle yrkesflygere i Norge. Vi organisere lokale medlemsforeninger, enkeltstående flygere, flygerstudenter samt medlemmer som har avsluttet sin yrkesaktive karriere som flyger. NF er medlem av International Federation of Airline Pilots Associations», IFALPA og European Cockpit Association, ECA.
Vår primære oppgave er å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Dette gjør vi gjennom å forhandle fram tariffavtaler og andre avtaler som sikrer enkeltmedlemmers rettigheter og vilkår. NF yter dessuten støtte under forhandlinger, tvister og konflikter.
Yngve Carlsen
Leder, Norsk Flygerforbund
Katinka Riksfjord Sporsem Generalsekretær
tel +47 67 10 26 10
mob +47 920 55 311
Christopher G. Thune Faglig-organisatorisk ansvarlig
tel +47 93 61 66 33
Harald Roer Nettverksdrifter og Webredaktør
tel +47 957 14 524
Les mer …hiddenledigepilotjobber
Hvor og når tok du utdanningen?
Ved European Helicopter Center (EHC), fra sommer 2021 til vinter 2023. Programmet var et integrert CPL(H)-program, med ATPL teori, Instrument Rating (IR), Multi Crew Cooperation Course (MCC) og typekurs på EC135.
Hvor mye har du betalt for utdannelsen?
Kontrakten var på 1,35 millioner kroner. Men det hører med en del ekstra som gjør at skolen kostet omtrent 1,5 millioner, i tillegg til kost og losji. Senere brukte jeg omtrent 300.000 kroner på timebygging, i tillegg til rundt 160.000 kroner for et instruktørkurs.
Totalt har jeg dermed en utdannelse til rundt 2 millioner kroner. Av disse er 1,2 millioner kroner lån fra Lånekassen, resten er oppsparte midler og privatlån.
Fikk du jobb rett etter flyskolen?
Jeg fikk jobb som lastemann i Fjellfly den samme sesongen jeg ble ferdig på skolen. Opptaket der var veldig greit. Noen telefonsamtaler og en liten kaffekopp på Kjevik, så ble det jobb til meg. Noen selskaper bruker mye tid og ressurser på tester, men glemmer litt hvor effektivt en vanlig samtale er i å finne ut om kandidaten passer i et selskap eller ikke.
Etter sesongen leide jeg helikopter for å bygge timer til instruktørkurs. Jeg tok dette i Hellas, og er i dag fortsatt lastemester i Fjellfly, som nå er blitt Airlift). Dette gjør jeg på freelance-basis, i tillegg til at jeg er freelance instruktør i Helitrack. Samtidig som jeg gjorde alt dette, så har jeg også jobbet på Torp flyplass for å få økonomien til å gå rundt.
Hvordan har karrieren din vært så langt?
Det har vært veldig gøy, spennende og utfordrende. Mangel på en fast jobb med gode fremtidsutsikter er jo en utfordring. Det å få timer som en nyutdannet pilot er utfordrende, og enten dyrt eller tidkrevende. Når det er sagt, så angrer jeg ikke. Jeg ser en positiv trend i bransjen og muligheter som åpner seg. Jeg er ikke bekymret for hva fremtiden bringer.
Hva er ditt beste råd for en som vurderer helikopterskole?
Jeg har hørt det før, og sier det videre: Jeg anbefaler ingen å velge helikopterskole. Og jeg håper at alle du spør sier det samme. Det er en enormt dyr investering til en utfordrende karrierevei. Det er ofte lange dager og mye reising vekk fra familie og venner. Du blir aldri ferdig på skole, for det er alltid nye regler å lese opp på, i tillegg til årlige tester på revalideringer av lisenser. For ikke å snakke om alt papirarbeidet. Men; hvis du likevel leser dette og tenker at du fortsatt er motivert, da kan jeg love deg at du ikke kommer til å angre. For dette er en fantastisk jobb, med kontorutsikt som ingen andre.
Det finnes mange ulike jobbmuligheter, enten du utdanner deg til helikopterpilot eller pilot for fly. Gjennom vår miniserie "Min Jobb" Kan du få et lite innblikk i hvordan det er å jobbe som pilot i noen av jobbene som finnes der ute.
Les mer …Hva kan jeg vente meg på jobb?
Det finnes flere skoler å velge mellom, i både inn- og utland. Her tar vi for oss de norske alternativene hvor man kan utdanne seg til fly- og helikopterpilot.
Har du vært student, eller studerer ved en av de norske flyskolene? Din erfaring er nyttig for andre som står foran dette valget! Derfor ønsker vi anmeldelser fra dere, send oss en epost merket "anmeldelse" til
Takk for hjelpen!
En utdannelse som helikopterpilot gir deg mulighet til å oppleve en spennende og variert arbeidshverdag, og det finnes mange muligheter både som instruktør, innlands helikopterpilot eller offshore. Du får muligheten til å se verden fra et perspektiv de færreste får oppleve.
Samtidig er en kommersiell helikopterutdanning svært kostbar. Kostnadene varierer etter hva slags type jobb man ønsker, noe du kan lese mer om under. Vurderer du å bli pilot, bør du være selvkritisk og informert før du tar valget om å investere i en utdanning. Det er ikke alle som lykkes, og vårt mål er å gi deg mest mulig nøytral informasjon slik at kan ta et informert valg. Å investere i en flygerutdanning er et valg som påvirker livet ditt, fordi gjelden kan gjøre det krevende å etablere seg, og det kan ta tid før du finner drømmejobben. Dersom du lykkes, kan du se fram til en fantastisk arbeidsplass som er fylt med naturopplevelser og utrolig utsikt.
Det er imidlertid viktig å være selvkritisk, for å være sikker på at du har det som kreves. Ikke bare for å komme inn på en utdanning - men for å få jobb etterpå. Det er dessverre mange som har tatt en utdanning og ikke fått seg jobb som pilot, og dermed fått en dyr lærepenge i ung alder. Du må beholde roen i stressede situasjoner, være sosialt oppegående og trives med nye mennesker, ha gode motoriske evner og romforståelse, og tenke klart også når du blir forstyrret. I tillegg innebærer selve jobben mye tid borte fra familien, på brakker eller hotellrom. Lange arbeisdager og en tøff jobb som ikke passer for alle. Dersom du tror du har det som kreves, og tror du kan trives med jobben - har du likevel noe unikt å se fram til!
For å bli helikopterflyger stilles mange av de samme kravene for å utdanne seg for fly. Du må oppfylle de medisinske kravene for å kvalifisere for et flymedisinsk sertifikat klasse 1, og du må ha gode evner til å håndtere mye informasjon. Du må også ha evnen til å beholde roen i stressede situasjoner.
Det er et krevende og ansvarstungt yrke, og derfor bør du tenke litt gjennom om du har de egenskapene som kreves. Du må ha god øye-hånd koordinasjon, mestre stress, og ha motivasjonen som kreves for et intenst utdanningsprogram. I tillegg må du ha gode kommunikasjonsevner og trives med å arbeide sammen med andre, da de absolutt fleste helikopteroperasjoner foregår i team.
For helikopter finnes det privat helikoptersertifikat – PPL(H), som gir rettigheter til å fly uten betalende passasjerer. Ønsker man å jobbe som pilot, trenger man et CPL(H) som er et kommersielt helikoptersertifikat. I tillegg til dette trenger man en utsjekk på den flytypen man skal fly. Skal man fly helikoptre med to piloter, er det også et krav om gjennomført Multi Crew Cooperation Course (MCC). Dessuten må man også inneha en Instrument Rating (IR) for å ha lov til å fly i skyer og uten visuelle referanser.
Det øverste helikoptersertifikatet man kan inneha er det som heter en Airline Transport Pilot License – ATPL(H). Dette gir innehaveren lov til å fungere som fartøysjef på helikoptre med to piloter, og det kreves ATPL-teori, et bestemt antall flytimer og en oppflyging.
Det er i utgangspunktet ulike teorikurs for CPL- og ATPL-sertifikat. Det vanligste er imidlertid at man tar en CPL-utdanning, men med ATPL-teorieksamen. Det er dette som kalles en «frozen ATPL», som betyr at man slipper å avlegge ny teorieksamen den dagen man skal fly opp til et ATPL-sertifikat.
I Norge finnes det i dag kun én kommersiell helikopterskole, som er European Heli Center ved Sandefjord lufthavn Torp. Her tilbys det en integrert helikopterutdanning, som innebærer at man går fra null erfaring til ferdig utdannet gjennom et relativt intensivt program med fly og teoriopplæring over to år.
I tillegg tilbyr Forsvaret helikopterutdanning for kandidater som kommer gjennom disse opptaksprøvene. Du kan lese mer om fly- og helikopterskoler i vår oversikt her.
Det finnes også flere helikopterskoler i utlandet som tilbyr pilotutdanning.
En grunnleggende utdanning til å bli kommersiell helikopterpilot, koster 1.050.000 kroner (per februar 2025). Det kommer i tillegg til gebyrer og kontrollantkostnader, og man kan være nødt til å fly noen ekstra leksjoner. Dette kan gjøre summen noe høyere. For denne summen får man et CPL(H), men uten instrumentrettighet eller Multi Crew Cooperation Course (MCC). Det betyr at man kvalifiserer for jobber som for eksempel innlands helikopterpilot eller sightseeing-pilot med et slik sertifikat.
Ønsker man derimot å ha muligheten for jobber offshore, i luftambulansen eller i politiet, må man ha noen tilleggskurs som øker prisen. Dette inkluderer en instrumentrettighet som hos European Heli Center koster i underkant av 500.000 kr dersom man har godkjent typekurs for EC135, eller like under 690.000 kroner uten. I tillegg trenger man et MCC-kurs dersom man ønsker å fly offshore. Prisen for en utdanning som da har nødvendige sertifikater for å kvalifisere for en jobb offshore, blir da rundt 1.650.000 kroner per 2024.
En viktig grunn til at dette er så dyrt, er at det kreves et antall timer for å starte med en instrumentrettighet. Dermed finnes det andre og billigere løsninger, som å samle timer som helikopterpilot eller som instruktør etter utdannelse, og ta instrumentrettigheten når man har opparbeidet seg nok flytimer. Slik kan man dele opp kostnadene og også tjene penger underveis, og bygge på med nødvendige rettigheter etter hvert.
Det skal også nevnes at selv om kostnadene ved å ta nødvendige kurs for å for eksempel fly offshore, er også lønningene relativt høye i denne bransjen. Så selv om det er snakk om store kostnader, er det et større regnestykke.
Du kan lese mer om European Heli Center sine priser på deres nettside.
Å finansiere en helikopterutdannelse kan være krevende, selv om det har blitt litt enklere de siste årene. Norske fulltidsstudenter kvalifiserer til lån og stipend fra Lånekassen, som totalt er i underkant av 660.000 kroner over ett år. Dette inkluderer et ekstra lån til skolepenger på omtrent 430.000 kroner.
Obs! Høsten 2024 har Kunnskapsdepartementet lagt fram et forslag om å avvikle ordningen med lån til skolepenger, slik at Lånekassen ikke vil tildele lån for å dekke skolepenger dersom forslaget går gjennom. Forslaget skal endelig behandles i 2025.
Et overslag fra EHC anslår at egenandelen du selv må dekke etter å ha fått maksimalt lån fra Lånekassen, er om lag 491.500 kroner. Dette må du dekke selv, typisk gjennom et privat lån med sikkerhet i foresattes eiendom, etc.
Det er viktig å merke seg at selv om en mindre andel av lånet fra Lånekassen kan omgjøres til stipend etter fullført utdannelse, tar du opp et relativt stort lån som per 2024 har en rente på 5,2 %. Trolig vil det private lånet ha enda høyere rente, så du starter karrieren med et lån som vil kreve nedbetaling over lang tid. Du kan ha en fantastisk jobbhverdag foran deg - men som alt annet er det viktig å være klar over dette før du tar et endelig valg.
For en nyutdannet helikopterpilot bør man være forberedt på et tøft jobbmarked, av flere årsaker. For mange går karriereveien innom innlands helikopter, som oftest innebærer å fly last, inspeksjoner, frakt og passasjertransport utenfor allfarvei i Norge. Dette er imidlertid operasjoner med bare én pilot, så typiske styrmannsjobber man kjenner fra fly finnes det færre av for helikopter. Det betyr at mange nyutdannede piloter starter sin karriere som lastemann, som innebærer å planlegge lasting og underheng, koordinere med kunden og passe på riktig sikring av lasten. Dette gir nyttig erfaring, men jobben er ofte relativt dårlig betalt, og man får ikke logget flytimer selv. Ansienniteten i helikopterselskapet er imidlertid veien til en senere pilotkontrakt, noe som kan ta flere år.
Andre alternativ for nyutdannede er å jobbe som instruktør, eller å fly sightseeing i utlandet. Du kan lese mer om jobbmulighetene lenger ned på denne siden.
I Norge er innlands helikopter, offshore helikopter og ambulansehelikoptre dominerende i det sivile markedet. Innlands helikopter er mindre helikoptre som frakter last, gjør inspeksjoner av strømnettet, frakter personer til utilgjengelige steder, med mer. Disse helikoptrene har én pilot, og som regel en lastemann. Offshore helikoptre sørger for transporten mellom land og plattformene i Nordsjøen. Dette er større helikoptre med to piloter. I tillegg er ambulansehelikoptrene en viktig del av den norske helikopterbransjen. Disse er stasjonert landet rundt, og når raskt frem til pasienter når det er akutt, eller når skadestedet er utenfor allfarvei. Ambulansehelikoptrene er bemannet av én pilot, én redningsmann og én lege.
Dersom man ønsker å jobbe som offshorepilot, kreves det flere kurs i tillegg til nok antall flytimer. Først og fremst må du ha et CPL(H)-sertifikat for å kvalifisere for jobber som styrmann. Fordi de større helikoptrene har to piloter og flyr i all slags vær og begrenset sikt, trenger man både et MCC-kurs og en instrumentrettighet. I tillegg stilles det timekrav for å få jobb offshore, minimum 800 timer.
Det betyr at man må ta en full helikopterutdanning med alle tilleggskurs. Totalt koster dette 1,3 – 1,4 millioner kroner. Etter utdanningen trenger man dessuten å samle flytimer, og mange gjør dette som instruktører ved en flyskole. Det innebærer at man må ha nok timer for å starte en instruktørutdanning. Denne timebyggingen og selve instruktørkurset koster gjerne rundt 400.000 kroner.
Som instruktør kan man fly flere hundre timer i året, og relativt raskt få nok flytimer for å søke jobber som offshore pilot. Det finnes selvsagt andre karriereveier for deg som ønsker å bli helikopterpilot, men dette er den mest vanlige veien til pilotjobben i Nordsjøen.
Om man vil bli innlands helikopterpilot, starter gjerne karrieren som lastemester i et innlands helikopterselskap. Her samler man ansennitet, som senere gir deg fortrinn på ledige jobber som pilot. Du kan lese mer om ordningen med lastemester lenger ned på denne siden.
Som innlands helikopterpilot, er det ikke nødvendig med instrumentrettighet ettersom flygingen foregår etter visuelle referanser og i dagslys. Det innebærer at du ikke behøver ekstra kurs, kun et CPL(H)-sertifikat fra flyskolen.
Det stilles høye krav for å bli ansatt som helikopterpilot i luftambulansen. I tillegg til nødvendige sertifikater som inkluderer instrumentrettighet, kreves det ti års erfaring som helikopterpilot for å være kvalifisert. For mange går veien til en pilotjobb her gjennom Forsvarets flytid og plikttid her, men man kan også gå den sivile veien. Da må man ha en helikopterutdanning og relevante kurs, og få erfaring i sivile helikopteroperasjoner som innlands helikopterpilot eller offshore. Du kan lese mer om kravene som stilles her.
Å jobbe som instruktør etter utdannelsen kan være en god måte å bli kjent med seg selv som pilot, og for å samle verdifulle flytimer.
Det har vært vanlig at norske flygere har tatt utdanningen sin i USA, og konvertert sine FAA-sertifikater til norske sertifikater. I dag er det mer og mer vanlig å ta flygerutdannelsen i Europa, og man får da et felleseuropeisk EASA-sertifikat som er gyldig i hele Europa. Det finnes likevel mange muligheter fortsatt for å ta et amerikansk CPL(H)-sertifikat, og konvertere dette til et europeisk EASA-sertifikat.
Denne konverteringen er en prosess som innebærer at du må ta flere nye teorieksamener. I tillegg må du ha en flymedisinsk undersøkelse i henhold til EASA-regelverket. Det er verd å merke seg at enkelte medisinske tilstander som er godkjent i USA, vil kunne gi et avslag i Europa – og motsatt. Er du i tvil, bør du sette deg inn i dette tidlig dersom du vurderer å ta en utdanning i USA og senere konvertere til EASA-sertifikat.
Når man konverterer til et EASA-sertifikat, vil typisk en stor andel av flytimene krediteres, slik at du ikke trenger veldig mange ekstra flytimer dersom alt er godkjent og dokumentert riktig. Rettighetene du har i ditt amerikanske sertifikat, må imidlertid typisk fornyes ved en ferdighetskontroll, eller oppflyging, med en EASA-godkjent kontrollant.
Det er vanskelig å gi et eksakt prisoverslag for denne konverteringen, ettersom det vil variere med tidligere erfaring og flytimer. Typisk ser man at prisen for å konvertere et CPL(H) havner på et sted mellom 150.000 og 250.000 kroner.
Som helikopterpilot kan jobben være svært variert, og bestå av så mangt. Bla i bildene for å få et lite innblikk i hvordan en jobbperiode kan se ut for en innlands helikopterpilot.
For en innlands helikopterpilot varierer arbeidsrotasjonene, men noen selskaper har en fast rotasjon med 14 dager jobb og 14 dager fri. Før arbeidsuken starter vet man ofte ikke hva man skal gjøre de neste 14 dagene, fordi oppdragene varierer.
Neste dag er det mer som skjer. Tonnevis med byggematerialer skal flys langt til fjells, for et stort byggeprosjekt. Før avgang sjekker lastemesteren at alt utstyret er på plass i helikopteret, mens piloten gjør en preflight - en teknisk inspeksjon av helikopteret.
Ni timer senere er dagens last fraktet trygt fram, men det har kostet krefter. Dagen har vært lang, og vel tilbake på basen kommer det spørsmål om piloten kan fly ett lite oppdrag til.
Denne kvelden blir det bare et par brødskiver før det er kvelden.
Ny dag, og dagens første oppdrag er to jegere som skal flys til Hardangervidda. Ved morgengry letter helikopteret på ny, med de to jegerne, en hund og et lass med mat i lasterommet. Tilbake på basen rekker piloten en lunsj. Men jaktsesongen har akkurat startet, og det er flere jegere som skal flys til fjellet denne dagen. I dag blir det åtte turer, før alle skal hentes ned igjen fra fjellet i løpet av den neste uken.
Etter to uker er det på tide å lade batteriene en stund, etter noen intense og lange dager. Jobben som innlands helikopter pilot krever presisjon og oppmerksomhet, noe som ikke alltid er så enkelt når man jobber lange dager. Da er det godt med noen dager for å hente seg inn, før en ny jobbperiode står på trappene.
For en nyutdannet helikopterpilot, er jobbmarkedet litt annerledes enn for kollegaene som utdanner seg for å jobbe på fly. Kommer du rett fra skolen, er sjansen stor for at du må belage deg på noen år på bakken før du omsider får begynne å fly. Men hvorfor er det slik?
De fleste kommersielle fly har minst to piloter, og derfor flere jobbmuligheter som styrmenn for piloter med lite erfaring. I helikopterbransjen jobber det styrmenn blant annet i offshorebransjen, men det kreves lang erfaring og flere hundre timers flytid for å få jobber her. Derfor starter mange sin karriere som lastemestre i norske helikopterselskaper som flyr ulike oppdrag som lasteflyging, persontransport eller linjebefaring.
Det er gjerne nyutdannede helikopterpiloter som får disse jobbene, og man får ansiennitet i helikopterselskapet før man om noen år forhåpentligvis får jobb som pilot. Som lastemester hjelper man med å feste last til helikopteret, og andre oppgaver underveis. Det kreves ikke et helikoptersertifikat for å gjøre denne jobben, og derfor dekker også sjelden selskapene årlig fornyelse av flysertifikatene. Årsaken til at de rekrutterer og får ansatt mange lastemestre er at det er en inngang til å få fly på sikt – men det er flere eksempler på lastemestre som har ventet opp mot åtte-ni år før de har fått en pilotkontrakt.
Som lastemester får du ikke logget flytimer, og du må selv dekke utgifter til å fornye helikoptersertifikater. Lønnen er også relativt lav i forhold til de store utgiftene du har hatt for å utdanne deg til helikopterflyger. Typisk tjener en nyansatt lastemester 1.500 – 2.000 kroner per dags jobb. Det betyr gjerne en månedslønn på mellom 22.500 og 30.000 kroner per måned før skatt. Fordi store avdrag fra flyskolen spiser opp store deler av lønnen, er det noen som ser seg nødt til å ha en deltidsjobb i tillegg til jobben som lastemester. De senere årene har imidlertid lønnen steget, og forholdene bedret seg for lastemenn. Det er også mange som trives med jobben som lastemester, og det er en svært god måte å lære om de komplekse helikopteroperasjonene, før man skal ut og fly selv. Man kommer tett på, og kan ta til seg verdifull kunnskap fra erfarne piloter som har logget flere tiår bak spakene.
Så hva kan vi ta med oss? Det er mange som trives som lastemester og setter stor pris på erfaringen, men du som vurderer helikopterskole må være klar over at sannsynligheten er stor for at det tar noen år før du kommer deg opp i lufta.
Om man er utålmodig etter å begynne å fly rett etter flyskolen, finnes det også andre alternativer.
Som instruktør kan man samle verdifulle flytimer som kan gi et grunnlag for å søke helikopterjobber som for eksempel offshore. Mange blir også i instruktørjobben, og trives med å lære bort håndverket. En instruktørutdanning er likevel også kostbar. Først må man fly nok antall timer til å kunne starte på kurset, hvor timekravet er 220 timer. Typisk kommer man ut fra flyskolen med rundt 110 timer, dermed er dette relativt dyrt. Instruktørkurset består av 30 flytimer, og den totale kostnaden for timebyggingen og selve kurset kommer gjerne på mellom 400 og 500.000 kroner. Som instruktør kan man imidlertid fly opp mot 5-600 flytimer i året, og jobbmulighetene er da raskt flere. Det inkluderer offshore, hvor timekravet i dag er 800 timer for en styrmann.
En annen vei for å samle verdifulle flytimer, er å fly sightseeing. Markedet er ikke så stort i Norge, så her må man gjerne se til utlandet. Har man litt pågangsmot og er villig til å flytte på seg, kan dette være en mulighet. Tidligere nyutdannede helikopterpiloter har fått jobber som sightseeing-piloter i blant annet Hellas, Portugal og Abu Dhabi for å nevne noen land.