Bekymret for sårbarheten i GNSS-systemene

Økt avhengighet av globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS) gir også økt sårbarhet. Derfor har flysikkerhetskomiteen i Norsk Flygerforbund et løpende fokus på å gjøre tjenestene så sikre som mulig.

GNSS spiller en avgjørende rolle i luften. Både gjennom posisjonsbestemmelse, navigasjon og nøyaktig tid. I Norge er GPS det mest brukte GNSS-systemet, som gjennom ulike systemer har dekning mer eller mindre over hele verden. Det gir store gevinster både for miljøet og økonomien fordi systemet gjør det mulig å fly mer direkte ruter. Et uttalt mål er at majoriteten av instrumentprosedyrer skal være basert på GNSS innen juni 2030.

Parallelt med dette, fjernes stadig flere navigasjonsstasjoner på bakken. Det betyr at det stilles økte krav til tilgjengeligheten til GNSS.

– Denne gjennomgripende sårbarheten gjelder større deler av vårt digitaliserte samfunn. Særlig er GNSS-basert tidssynkronisering viktig for nødnett, mobilkommunikasjon, helsevesen, kraftforsyning, øvrig samferdsel, finans, med mer, sier leder Sindre Hilstad i ATS-seksjonen i flysikkerhetskomiteen.

Hans seksjon jobber med air traffic services (ATS), og har hatt fokus på dette temaet i flere år.

For de siste årene har det vært flere tilfeller av såkalt «jamming» og forstyrrelser av GNSS-signaler. I desember 2019 kom rapporten (Rapport fra arbeidsgruppen GNSS/GPS-forstyrrelser innen luftfart (regjeringen.no)) fra en arbeidsgruppe som jobbet med forstyrrelser av GPS-signalene i Norge. I rapporten skriver de at det er viktig med åpenhet og bevisstgjøring om utfordringene.

Hva er luftfartens fremtidige reserveplan for navigasjon når GNSS er utilgjengelig?

– Det må utvikles og etableres en balanse mellom bruk av moderne og digitalisert teknologi og forståelse av sårbarheten som følger med de systemer som blir helt dominerende innenfor kritisk infrastruktur for luftfarten. Ved utvikling og design av nye løsninger for luftfarten må sårbarhet og forebygging få en bedre plass, skriver de.

Etter at rapporten kom ut, har det fortsatt vært hendelser hvor signalene har blitt forstyrret, og flere har pekt mot russisk aktivitet som en mulig årsak. Samtidig har Eurocontrol gjort grundige vurderinger og kommet med anbefalinger for en reversering til konvensjonelle prosedyrer ved bortfall av GNSS.

– Økt bruk av GNSS har åpnet for innsparinger ved nedleggelser av mange bakkebaserte navigasjonsanlegg. EU har likevel gjennom forordning (EU) 2018/1048 forskriftsfestet krav til at konvensjonelle systemer for kommunikasjon, navigasjon og luftromsovervåkning må videreføres i den grad som trengs for at flysikringstjenester skal fungere ved forstyrrelser eller bortfall av GNSS, sier Hilstad.