Joda, lufta er for alle – også i framtiden

Leder i Norsk Flygerforbund, Aleksander Wasland

Leder i Norsk Flygerforbund, Aleksander Wasland

Kaptein i Norwegian, Stig Patey, hadde et innlegg i VG 17.januar hvor han snakker om globalisering, konkurransesituasjonen i luftfarten og behovet for sosial dumping. Men det var også noe han glemte å fortelle.

Flykaptein Stig Patey tar i en kronikk i VG torsdag 17. januar Norwegians utflagging i forsvar. Det kom kanskje ikke helt klart fram i ditt innlegg, Kaptein Patey, at du som administrativ pilot, utmeldt av arbeidstagerorganisasjonen er en del av Norwegians operative ledelse. Derfor må det vel for ryddighetens skyld være greit at avislesere og jeg plasserer deg på arbeidsgiversiden i Norwegian.

Som leder av Norsk Flygerforbund (NF) representerer jeg arbeidstakersiden. Vi organiserer 1700 piloter, dvs. brorparten av alle piloter i Norge. Selv om det heller ikke kom med i ditt innlegg, representerer NF også piloter i Norwegian.

Vi representerer således i utgangspunktet ulike sider i arbeidslivet, men med bakgrunn i de erfaringene og framtidsutsiktene du gjengir burde vi i større grad hatt en felles agenda.

Nå har sosial dumping stått høyt på agendaen til så godt som alle pilot- og arbeidstagerorganisasjoner i Europa i lang tid, og i løpet av din tid i bransjen har det også tilkommet flere EU direktiv som regulerer dette i EU/EØS-sonen. I ditt konkrete tilfelle, som du tar opp i din kronikk, hvor du og noen kollegaer ble økonomisk gisseltatt med et såkalt «training bond» (bindingsavtale) i det SAS eide selskapet Blue 1, endte det med at SAS-pilotenes fagforening sørget for at dere slapp å innfri dette utilbørlige kravet på 10.000 Euro. NF er imot sosial dumping og vil arbeide mot urett i arbeidslivet, uavhengig av om det forekommer i SAS, Norwegian, eller andre steder i arbeidslivet.

Selv om vi kan være enige om at lønnsnivåene i enhver avregulert bransje påvirkes av den generelle konkurransesituasjonen og tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet, er det kanskje ved anskuelsen av sikre jobber og et anstendig arbeidsliv våre veier skilles ad. At du som talsmann for eierinteressene ønsker å overføre eiernes konkurranse til de ansatte, på en måte som gjør at de i frykt for sin egen arbeidsplass nærmest skal utrydde hverandre, er for så vidt en tradisjonell problemstilling, og virkemidlene forblir uendret: Dommedagsprofetier, krisemaksimering, ansvarsfraskrivelse og tidspress. Som du beskriver i ditt innlegg, vil avregulering og såkalt fri konkurranse som regel føre til at enkelte selskap bukker under. Den avgjørende faktor i så måte er som regel alltid eiernes disponeringer – ikke arbeidstagernes vilkår.

For NF handler dette om forutsetningene for konkurransen, og at såkalt fri konkurranse ikke medfører frislipp i forhold til de rettigheter og plikter det norske samfunnet er fundert på. For NF er det viktig at arbeidslivet er fundert på retten til organisering og forhandling, retten til kollektivavtaler, og at næringslivet er en integrert del av det norske samfunnet med de rettigheter og plikter som følger. I en så sikkerhetsrelatert bransje som flybransjen, mener vi også det er avgjørende at ansettelsesforholdet er knyttet det operative ansvaret. Det vil si at piloten er ansatt i flyselskapet – ikke via et kontraktselskap. Samtidig må arbeidsforholdet muliggjøre at piloten er bosatt og sosialt sikret der hvor den operative driften har sitt utgangspunkt.

Dette opplever jeg at du også er interessert i. Men om jeg forstår din strategi riktig, skal din jobbsikkerhet og dine vilkår subsidieres med billigere arbeidskraft fra utlandet. Eller kabotasje som man kaller det i transportnæringen. Ikke spesielt solidarisk i forhold til norsk arbeidsliv for øvrig, og historien har vel med all mulig tydelighet vist at slik differensiering ikke er en varig løsning.

Du forsikrer oss om at kabotasjen kun omfatter interkontinentale ruter, som i liten grad er innom Norge. Dette står i kontrast til annen informasjon fra Norwegian, som slår fast at de nye Dreamlinerne skal brukes intraeuropeisk og til å gjennomfly de Skandinaviske basene. Hvis ambisjonen i tillegg er globalt herredømme, har man vel ingen ønsker om å begrense dette som et kostnadsreduserende tiltak. Skal man følge dette helt ut, burde man vel tilstrebe de globalt sett laveste vilkår som er mulig å oppdrive for hele arbeidsstokken. Hele det norske arbeidslivet har interesser i den grenen du nå sitter og ønsker å sage av, og vi kan på ingen måte godta at én industrieiers utålmodighet skal legges som premiss for noe som angår oss alle. Det likner mer på ren grådighet. Det tjener i hvert fall ingen andre interesser. I den grad dine prediksjoner slår til klarer selvsagt også partene i arbeidslivet å håndtere dette, til det beste for hele den norske samfunnsmodellen. Vi er selvsagt alle under påvirkning av den pågående globaliseringen, og det er derfor meget betryggende at norske politikere ikke lar seg true til forhastede beslutninger.

Historien er full av eksempler på at det kan gå galt hvis maktbalansen forskyves ensidig i forhold til en interesse, enten det er kapitalmakt eller faglig makt. En sunn utvikling er derfor en balansert utvikling. Som du sier ligger ikke løsningen i fortiden, men en historieløs framtid er heller ingen løsning.

Med vennlig hilsen
Aleksander Wasland
Leder i Norsk Flygerforbund

(En forkortet versjon av dette innlegget stod på trykk i VG, 23.januar 2013)